Dåp

Dåp

I Metodistkirken døper vi barn. Vi tror imidlertid at barnet er Guds barn også før dåpen. Dåpen er «et tegn på den nye fødsel».

Dåpen finner normalt sted i en offentlig gudstjeneste. Menigheten er faddere og svarer «ja» på å love å be for barnet. Det er også mulig å ha egne faddere i tillegg. Ved dåpen blir barnet medlem av den store verdensvide kirken.

Barnet kalles menighetsbarn. For å bli det vi kaller «bekjennende medlem», må barnet melde seg inn etter fylte 15 år (se medlemsopptakelse).

 

Konfirmasjon

Konfirmasjon

Konfirmasjonstiden varer normalt et år. Undervisningen er basert på samtale i gruppe.

Vi ønsker å la ungdommenes liv få plass i undervisningen. Vi ønsker å formidle en tro som de kan bli voksne med, en tro som ikke må forkastes når de møter livets mange tap og naturvitenskapens mange svar.

Vi ønsker å oppmuntre til kritiske spørsmål til både Bibelen og kirken. Vi tar høyde for at Bibelen kan leses med forbehold om at den er skrevet i en helt annen sammenheng, og at vi alle leser med hele vårt liv.

Vi ønsker å formidle en raus Gud som elsker oss alle.

Medlemsopptakelse

Medlemsopptakelse

Alle har rett til å bli medlem av Metodistkirken etter fylte 15 år.

Det skjer i gudstjenesten, hvor de som blir tatt opp som «bekjennende medlem», lover å « støtte kirken med sine bønner, sitt nærvær, sine gaver, sin tjeneste og sitt vitnesbyrd».

Dette skjer i en forbønnshandling hvor det nye medlemmet blir bedt for og får velsignelsen med prestens hånd på sitt hode.

 

Vielse

Vielse

Vielse er både en samfunnsmessig og en kirkelig handling.

Paret lover å elske og ære hverandre, og de blir bedt for. De blir erklært som ektefolk for Gud og alle som er til stede. Vielse kan også skje utenfor kirkerommet.

 

Gravferd

Gravferd

Gravferd skjer gjerne fra samme kirkerom som gudstjenestene. Vi ønsker at kirkerommet skal romme alle livets overganger og følelser, både sorg og glede.

Seremonien vektlegger at Gud tar i mot oss når vi dør, at vi er felles om at ingen av oss kan vite med sikkerhet hva som skjer oss etter døden. Likevel har Gud gitt oss grunn til å håpe at døden er en inngang til det nye livet, og ikke først og fremst  en utgang av dette livet.

Vi ønsker å gi plass til undringen og prøver å virke inkluderende overfor sørgende som ikke synes det er så lett å tro på Gud.