Jesus taler om sin død

Les prestens foreløpige tanker rundt prekenteksten for søndag 11. februar 2024

Johannes 12, 20-33:

20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.

27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»

29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Vi er allerede kommet til det som kalles «fastelavnssøndag». Det betyr at påsken kommer tidlig i år. Men ordet «fastelavn» har ikke noe med «faste» å gjøre. Det kommer fra det tyske ordet «fasseln» som betyr å lage moro. Denne søndagen kan vi spise boller, vi kan pynte med fastelavnsris og vi kan i disse tider ha karneval før fasten begynner. Men fastelavnssøndag innebærer at fasten nærmer seg. Fasten begynner onsdag, askeonsdag. Mandag kalles blåmandag og tirsdag kalles feitetirsdag. Da er det siste sjanse til å feite oss før fasten.

I prekenteksten, Joh. 12.20-33, befinner vi oss i påskeuka. Jesus hadde ridd inn i Jerusalem, ikke på en staselig hest, men på et esel. Og Johannesevangeliet gir oss et sitat fra Jesaja: «Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.» Folk kunne sin Bibel, og det var store forventninger. I tillegg hadde Jesus vekket opp Lasarus fra de døde, så mange ville se denne mirakelmannen som kanskje var deres nye konge.

Vi får høre at det også var noen grekere der for å feire påske, denne jødiske høytiden til minne om utfrielsen fra Egypt. Om disse grekerne var hedninger, fra andre religioner, eller om de var blitt jøder, fortelles det ikke noe om. Men de «ville se Jesus». Da er det Jesus sier ordene: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære» (v.23-26).

Grekerne kunne godt få se Jesus, men hvilken Jesus var det de så? Var det deres nye konge? Var det mirakelmannen som seiret over døden? Det var viktig for Jesus å fortelle at den Jesus de så, skulle lide og dø. Og det å se Jesus, var å følge Jesus, om det så førte til døden. «For den som elsker sitt liv, skal miste det» (v. 25).

Her kommer det noen fromme grekere og vil se Jesus, og så får de høre at det å følge Jesus kan koste dem livet. De ville jo bare se ham! Kanskje visste Jesus at disse som ville se ham kom til å bli hans tjenere.

Den som virkelig vil «se Jesus», må være forberedt på at Jesus gjør et så stort inntrykk at en bare må følge ham om det så skulle koste noe.

Når vi leser dette, kan vi høre det som en løftet pekefinger. Husk, det å følge Jesus, kan koste noe. Men Johannes-menigheten må ha hørt trøst i disse ordene. Nå var det gått 60 år siden Jesus døde. Han ble ikke kongen deres. Han vekket ikke opp flere mennesker. Han hadde sagt at han skulle komme igjen mens de ennå levde. De hadde forlatt alt for å følge Jesus. Nå hadde tvilen sneket seg inn i deres liv. Flere i menigheten var døde. De var blitt sparket ut av synagogen. De stod virkelig på bar bakke. Inn i denne situasjonen fikk de forkynt: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort (v. 23). Men det var Jesu død han snakket om. Jesus skulle bli herliggjort på korset. Han skulle «løftes opp fra jorden» (v.32). Han snakket ikke om Kristi himmelfartsdag. Han snakket om å bli løftet opp på korset.

Nå var «timen kommet». Hittil var ikke timen kommet. Da han ble bedt om å redde bryllupet hvor de hadde sluppet opp for vin, sa han: «Min time er ennå ikke kommet» (Joh.2.4).  Og vi kan lese i Joh. 7.30: «Da ville de gripe ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet». Og på samme måte i Joh. 8.20: «Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet». Men nå var altså Jesu time kommet. Vi ser det i vår tekst, vi ser det i Joh.13.1: «Jesus visste at hans time var kommet» og Joh. 17.1: «Far, timen er kommet. La din sønn bli herliggjort».

 I dag er det noe som heter «herlighetsteologi». Det ordet kommer i alle fall ikke fra Johannesevangeliet. Herlighetsteologi er en teologi om at hvis en tror på Jesus, skal en leve et godt liv i rikdom og i sunnhet. Men Jesus ble herliggjort gjennom sin død. Og vi får høre at det går an å være så opptatt av egen framgang at en mister seg selv. «What’s in it for me?». Vi mister oss selv hvis det eneste vi er opptatt av er oss selv. Men Jesus var ingen asket. Tvert imot ble han beskylt for å være en storeter og vindrikker. Men han var hele tiden opptatt av å tjene andre mennesker. Johannesevangeliet har ingen fortelling om nattverden. Der nattverden skulle ha vært, er fortellingen om fotvaskelsen (Joh.13.1-17). Det å tjene hverandre er et stort poeng i dette evangeliet.

Johannesevangeliet er annerledes enn de andre evangeliene. De tre andre evangeliene var skrevet, Markusevangeliet var eldst. Markusevangeliet forteller at Jesus fikk hjelp til å bære korset sitt. I Johannesevangeliet står det at han bar sitt kors alene. I Markusevangeliet roper Jesus på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg». I Johannesevangeliet sier han «Det er fullbrakt». Jesus ble i Johannesevangeliet ikke drept pga. menneskers ondskap. Jesus ville det selv. Han sa: «Ingen har tatt mitt liv. Jeg gir det frivillig» (Joh. 10.18).

Gjennom hele evangeliet finner vi en rød tråd: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh.15.13). Det hele handler om kjærlighet. Derfor var det en «opphøyelse» når Jesus blir «løftet opp» på korset. Det var ikke først da de så han som den oppstandne. Det var i selve døden at Jesus viste fram Gud.

«Vi vil se Jesus», sa grekerne. Allerede i første kapittel kan vi lese: «Ingen har noen gang sett Gud» (Joh. 1.18, 6. 46) Ingen kan se Gud, men Jesus sier i Joh. 14.9: «Den som har sett meg, har sett Faderen». Da grekerne ville se Jesus, var det maktpåliggende å forkynne at den de så i Jesus, var verken den kongen de ventet på eller mirakelmannen. Det var Gud selv, en Gud som var villig til å dø for menneskene og på den måten vise at han er kjærlighet og bare kjærlighet.

Grekerne sa: «Vi vil se Jesus». Vi er mange som i 2000 år har ønsket det samme. «Vi vil se Jesus». Jesus viste fram et mangfold. Men hele tiden er det Gud vi ser. Vi kan bli fascinert av juleevangeliet. Vi kan bli fascinert av Jesus som den store etikeren som forteller om rett og galt. Vi kan bli fascinert av alle underne Jesus gjorde. Men i Johannesevangeliet er det i Jesu død hvor Jesus først og fremst viser fram Gud. Der har vi forbildet, der vises kjærligheten fram. En kjærlighet som kan koste noe. Herlighetsteologi i Johannesevangeliet handler om å ikke spørre «What’s in it for me», men å tjene hverandre slik at andre mennesker får oppleve Guds kjærlighet gjennom oss. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh.15.13). En slik Gud har Jesus vist oss. Hvis vi «vil se Jesus», så er det Guds kjærlighet vi får se.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik, metodistprest i Drammen