Jesus blir fristet

Les prest Anne Grete Spæren Rørviks tanker rundt teksten for søndag 22. februar 2026

Matteus 4,1-11: 1 Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. 2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. 3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» 4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn.»

5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» 7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» 10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»

11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

I skrivende stund får vi høre mye om fristelser i nyhetene. Vi får høre om mennesker som er anklaget for å ikke greie å stå imot fristelsene. Fastetiden er opprinnelig en tid hvor vi kan øve oss i å stå imot fristelser. Fortellingen i dag handler om da Jesus ble fristet. Han var nettopp blitt døpt, så det første han opplevde etter dåpen, var å bli ført ut i ørkenen for å bli fristet. Vi kan lese at Jesus fastet i 40 dager. Derfor har vi fastetid førti dager før påske.

Hva var det Jesu fristelse dypest sett handlet om? Det handlet om den samme fristelsen som vi har hørt mye om i det siste, nemlig makt. «Er du Guds sønn, så vis at du har makt. Gjør disse steinene om til brød.»  «Er du Guds sønn, så vis at du har makt til å kaste deg ut fra tempelmuren. Du har jo makt til å bli reddet av engler.» «Hvis du gir meg din makt, hvis du tilber meg, så skal du få alle verdens riker og deres herlighet. Så skal du få all makt.» (Fri tolkning.)

De som i disse dager blir anklaget for sin kontakt med Epstein, har evt. falt for hans makt. Det er mye makt i rikdom. Det er mye makt i posisjoner. Makt og sex hører ofte sammen. Jesu fristelse handlet om å bruke makt til egen fordel. Dette kjenner vi igjen i nyhetsbildet også i dag.

Djevelen kunne sin Bibel, men det kunne Jesus også. Vi kan lese om en bibelbruk hvor de bare slår hverandre i hodet med enkeltsitater. Det kjenner vi også til fra vår tid. Det er mye makt i å kunne sin Bibel så en kan bruke løsrevne bibelsitater som våpen. Jesus var helt tydelig: «Bort fra meg, Satan!» Nesten likelydende ord sa Jesus en gang til ingen ringere enn Peter. Da Jesus fortalte disiplene at han skulle lide og dø, sa Peter: «Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.» Da var det at Jesus sa: Vik bak meg, Satan! Du vil før meg til fall» (Matt.16.22-23). Her er det et ordspill som vi ikke får tak i i den norske oversettelsen. Peter hadde nettopp fått høre: «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke.» Peter betyr som kjent «klippe». Når den norske teksten sier «Du vil føre meg til fall», så står det egentlig: «Du er en snublestein». Peter var altså på samme tid en klippe som Jesus ville bygge sin kirke på, og en snublestein som ble kalt Satan. Peter var en fristelse for Jesus. Han fikk høre: «Du har ikke sans for det som Gud vil, bare for det som menneskene vil.»

Kirken er altså bygget på en som ikke har sans for det Gud vil, bare for det som menneskene vil. Jeg synes dette er så oppbyggelig. Kirken er bygget på en som både er klippe og snublestein, en som ikke alltid skjønner hva Gud vil. Vi husker hvordan Peter falt i fristelsen da han ikke torde å innrømme at han kjente Jesus. Han var redd for sitt eget liv. Peter visste at myndighetene hadde makt til å la ham lide samme skjebne som Jesus. Han orket ikke tanken på å bli drept sammen med Jesus. Ikke da, men senere vet vi at han døde for sin tros skyld.

Da Jesus hang på korset, ble han også fristet med denne makten: «Hvis du er Guds sønn, så vis at du har makt. Gå ned fra korset. Redd deg selv» (Matt.27.38-42). Men Jesus viste oss at han hadde en annen type makt. Han hadde makt til å gjøre alle til disipler (Matt.28.18). Så la han til: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt.28.20). Jesus kunne reddet seg selv. Han kunne brukt sin makt til å gjøre steiner til brød eller gå ned fra korset. Men han valgte å vise fram en helt annen type makt. Han viste fram en Gud som hadde makt til både å hjelpe oss til å stå imot fristelser, men også til å tilgi oss når vi faller i fristelsen.

Metodistkirken legger stor vekt på det første. Jeg er vant til å legge stor vekt på det siste. Dette er blitt mye diskutert i mediene disse ukene. Hvordan skal kirken snakke inn i anklagene om svik? Skal vi forkynne en Gud som er i stand til å tilgi? Skal vi forkynne en Gud som kan hjelpe oss til å ikke falle når vi blir fristet? Mange har tatt til orde og sagt at vi må ikke tilsløre alvoret ved å snakke lettvint om tilgivelse. Her er det mange mindreårige som har opplevd misbruk som har skadet dem for resten av livet. Samtidig kan enkelte føle seg så fordømt at de tar livet sitt.

Etter vårt kapittel, får vi det som kalles Bergprekenen (Matt.5.1-12). Mange metodister vi tolke dette som idealer vi skal leve etter. Men mange lutheranere vil bruke det som et tegn på hvor umulig det er å følge Jesu krav. Mange bruker Bergprekenen som nærmest bevis på hvor viktig tilgivelse er. Ingen av oss er i stand til å følge ordene i Bergprekenen. Andre forstår Bergprekenen som ideal. Her tenker kristne ulikt. Kanskje kan Bergprekenen leses som både ideal og eksempel på hvorfor vi trenger tilgivelse.

Matteusevangeliet er også opptatt av å ikke bruke sin makt til å bli rik. Etter Bergprekenen, i Matt.6.19 -21kan vi lese: «Dere skal ikke samle skatter på jorden. …Der skatten din er, vil også hjertet ditt være.» Samtidig kan vi lese i kapittel 7 «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? (Matt.7.3)»

Jeg tenker at vi mennesker trenger å høre ulikt til ulike tider gjennom et langt liv. Når vi virkelig har falt i fristelse, så trenger vi å høre at Gud er i stand til å tilgi. Men andre ganger trenger vi å høre at Gud er i stand til å støtte oss når vi føler oss fristet. Metodistkirken kaller det «helliggjørelse». Nåden er både tilgivelse og en kraft til å elske vår neste. Tilgivelse når vi faller i fristelse og kraft til å leve etter de idealene vi møter i Jesu ord. Det er om å gjøre å finne balansen. Vi har den teologien vi til enhver tid trenger å ha enten vi er metodister eller lutheranere, enten vi trenger å høre at det går an å ikke la seg friste eller vi trenger å høre at den Gud Jesus har vist oss, den Gud er en Gud som er i stand til å tilgi. Jesus viste ikke sin makt ved å gå ned fra korset. Jesus brukte sin makt til å elske oss til Gud, som Eyvind Skeie så fint sier det i salmen «Du er Guds sønn, den sterke (NoS 120). Denne salmen er en fin fortsettelse av denne prekenen.

Du er Guds sønn den sterke! Du seirer over alt
Du ble som andre fristet. Du sto der andre falt. 
Du holdt det første bud. 
Du dyrket ikke makten 
Og æren eller prakten.
Du elsket bare Gud.

Du er Guds sønn den sterke! For deg gir Satan tapt.
Og han kan aldri true Den tro som du har skapt.
Nå kan vi synge ut I englers kor med glede: 
Guds sønn har vært her nede 
Og elsket oss til Gud.