For så høyt har Gud elsket verden! "Den lille bibel"

Her kan du lese prestens tanker rundt prekenteksten for søndag 10. mars 2024!

Johannes 3, 11-16: 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

«Sannelig, jeg sier deg». Hvem var det Jesus snakket til? Det var Nikodemus, fariseer og rådsherre. Han hadde kommet til Jesus om natten, og vi kan vel gjette på at det var fordi han ikke skulle bli sett. Jesus hadde nettopp jaget ut folk fra tempelet og oppført seg slik at det gamle gudsfolket var veldig provosert. De lurte på med hvilken rett Jesus hadde til å oppføre seg sånn.

Nikodemus fikk høre at han skulle bli født på ny, og Nikodemus skjønte ingen ting. Han var jo født for lengst og kunne ikke bli født en gang til. Han kunne ikke komme inn i magen på moren sin igjen. Nikodemus og det gamle gudsfolket fikk sitt pass påskrevet. «Dere tar ikke imot vårt vitneutsagn». Dette blir sagt allerede i det som kalles «Johannes-prologen». «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem gav ham rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje, ikke av manns vilje, men av Gud». (Joh. 1.11-13)

Vi ser hvordan Johannesevangeliet bruker bilde på fødsel for å beskrive det å tro. Det synes jeg er så interessant. For hva er det som skjer i en fødsel? Morkaka, som var avgjørende viktig for barnet i ni måneder, blir bare kastet.

Jesus kom for å gi oss nye gudsbilder. Det ble sammenliknet med en fødsel. Når vi får nye gudsbilder, så må mange av de gamle forestillingene kastes. Kanskje må en ha en tid hvor en ikke definerer seg som troende i det hele tatt. Gode gudsbilder er viktig enten en kaller seg troende eller ikke. Det er bedre for et menneske å ikke tro på en god gud, enn å tro på en svikefull og straffende Gud. (Gjøran Bergstrand)

Det gamle gudsfolket, som Nikodemus tilhørte, hadde så fastlåste gudsbilder at de ikke greide å ta imot dette nye som Jesus kom med. De greide ikke å forandre sin teologi. Og det skjønner jeg. Mange sier at det er poenget med lang teologiutdannelse, ikke alt en lærer, men de troskrisene en må gjennomgå når en skal forandre sin teologi, når en skal forandre sine gudsbilder.

Men det er lett å stivne i sin teologi. Bare tenk på prekenteksten i dag. Vi kaller det «den lille Bibel». Det kaller vi dette ene verset fordi vi mener at hele Bibelens innhold er samlet her, Joh.3.16. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».

Hva hører vi i disse ordene? Noen hører at vi er elsket. Andre hører muligheten for fortapelse.  Hva hører vi i verset før (Joh.3.15)?  «for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv». Hører vi «bare de få som tror», eller hører vi «hver og en som tror»? Hva hørte Johannes-menigheten? De hørte at det var det gamle gudsfolket som ikke trodde, men at de selv var elsket av sin Gud.

Johannesevangeliet er blitt brukt som argument for antisemittisme. Hitler sa ofte: «Det var jødene som drepte Jesus». Johannesevangeliet er skrevet sent, så menigheten var kastet ut av menighetene sine, ut av synagogen. De var utstøtt av det gode fellesskap. Så ja, det er mye polemikk mot det gamle gudsfolket i dette evangeliet. Men i dag er det ikke synagogen i Oslo som utfordres. Det er oss, som har levd med denne religionen i 2000 år. I dag er det vi som står i fare for å stivne i våre gudsbilder. I dag er det vi som står i fare for å ikke se vår Gud når Gud vil vise seg fram.

Bare tenk så ulikt vi forstår det vi kaller «Den lille Bibel». Og bare tenk så mange forklaringer vi har på spørsmålet om hvorfor Jesus? Det var det Johannes-menigheten spurte om også. Hva betyr Jesu død?

Johannes-menigheten kunne sin Bibel. De hadde mange ganger lyttet til fortellingen om Det utvalgte folket som var i ørkenen før de kom fram til det lovede land. (4.Mos.21.4-9) Vi kan lese at det var i ferd med å bli opprør. Mange tenkte at de hadde det bedre da de var i Egypt selv om de der ble undertrykt som slaver. Men de fikk i alle fall mat. Så fortelles det at Gud sendte slanger som bet dem fordi de hadde hatt slike tanker. Mange døde av slangebittet de fikk. Så ba de Moses snakke med Gud. De angret på at de hadde vært så misfornøyde. Da sa Gud til Moses at han skulle lage en kobberslange og sette den opp på en stang. Så skulle det skje at når de ble bitt av en slange, skulle de bare se på denne kobberslangen, så skulle de leve.

Og med denne bakgrunnen, kan vi lese i vår prekentekst at Jesus ble sammenliknet med denne kobberslangen. Jesus ble løftet opp på korset for at hver og en som tror, skal få leve.

Vi alle kan føle at vi får slangebitt av og til gjennom livet. Vi kan føle at livet er en ørkenvandring. Men Gud har vist oss hvilken Gud vi har med å gjøre. Vi tenker annerledes om Gud enn det som det utvalgte folket gjorde. Jesus har vist oss en gud som ikke sender slanger som skal bite oss. Men vi lever i en verden hvor slangene biter, enten det er krig, sult, klimakrise, naturkatastrofer eller katastrofer i eget liv. Krigen i Ukraina gir oss slangebitt. Klimakrisen gir oss slangebitt. Skilsmisse og død gir oss slangebitt.

Jesus ble løftet opp på korset. Der viste han hvem Gud er, en Gud som elsker og bare elsker. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh.15.13). Dette går som en rød tråd gjennom hele evangeliet. Jesus fikk et dødelig slangebitt av både romerne og det gamle gudsfolket. De ropte «korsfest», og Jesus ble løftet opp på korset. Men dette var ikke bare symbol på kobberslangen. Det var i dette evangeliet en opphøyelse. Vi har sett ofte hvordan Johannesevangeliet snakker annerledes om Jesus død. Da Jesus ble løftet opp på korset var det en opphøyelse i dobbelt forstand. For der er det vi ser Guds kjærlighet. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh.15.13).

Nikodemus fikk høre om den fortellingen han kunne så godt. Han var skriftlærd og kunne sin hellige skrift. Men Jesus nytolket denne fortellingen. Nå var det Jesus som skulle redde menneskene fra sine slangebitt så de slapp å dø. Men da måtte Nikodemus forandre sin teologi. Han måtte gjennom en ny fødsel. Han måtte la nye gudsbilder fødes og de gamle gudsbildene måtte kastes, slik morkaka kastes.

Jesus ble løftet opp på korset. Han er den nye kobberslangen som vi kan rette blikket mot. Han har vist oss en Gud som redder oss fra slangebittene. Han har vist oss en Gud som elsker og bare elsker.     

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik, metodistprest i Drammen