Er det tillatt å betale skatt til keiseren
Les prestens tanker om teksten for søndag 22. oktober 2023
Matteus 22, 15-22 - Er det tillatt å betale skatt til keiseren?
15 Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16 De sendte disiplene sine til ham,sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant omGuds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17 Si oss da hva du mener: Erdet tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18 Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorforsetter dere meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20 og han spurte:«Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhørerkeiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.
Er det tillatt å betale skatt? I dag ville vi spurt: «Er det tillatt å ikke betale skatt?» Vi er vant til å tenke at det er en kristenplikt å være med på spleiselaget. Fariseerne og herodianerne var normalt ikke på samme parti. Men nå var de felles om det vi kan kalle et etisk dilemma. Endelig kunne de være sammen om det å sette fast Jesus. Uansett hva Jesus svarte, ville det bli galt. Enten ville han risikere å få de romerske okkupantene på nakken og bli drept som oppvigler, eller også Guds eget utvalgte folk kunne drepe ham for gudsbespottelse.
Som vi kan lese, gjennomskuet Jesus dem. For de gikk jo selv med mynten på seg som skulle brukes til skatt. Tempelskatten hadde andre mynter.
Hva var det som var så galt med å betale skatt til keiseren? De betalte jo tienden til det religiøse fellesskapet. Problemet var ikke av politiske grunner. Det var av religiøse grunner. Problemet var at det var bilde av keiseren på mynten. Det ble sett på som avgudsdyrkelse å bruke en slik mynt. På mynten stod det nemlig: «Tiberius Augustus, keiser, sønn av den guddommelige Augustus». Keiseren var guddommelig. Å betale skatt til keiseren var å la keiseren være den Gud de tilbad. Men Guds utvalgte folk hadde allerede en Gud å tilbe.
Dette høres kanskje rart ut for oss, men opp gjennom historien har det ofte vært en kobling mellom styresmakter og guddommelig makt. Under den franske revolusjonen, var det ikke bare monarkiet de ville til livs da de drepte Ludvik16. De ville også all religionsdyrkelse til livs. Derfor har Frankrike den dag i dag en helt annen måte å tenke på når det gjelder folks religiøse behov enn f.eks. i Norge. Frankrike ønsker å være nøytral i religiøse spørsmål ved å fjerne religiøse spørsmål fra dagsorden til politikerne. I Norge har vi gått motsatt vei. I Norge snakker vi ikke om nøytralitet som i virkeligheten blir ateisme. Men vi snakker om religiøst mangfold som politikerne har plikt til å sørge for hos sine borgere.
Selv når vi kommer på sykehjem eller sykehus, har vi noen religiøse rettigheter. Vi betaler skatt for å få helse, skole, veier og alt vi kaller velferdsgoder. Men hos oss er religiøse behov også et velferdsgode.
Mange tenker at det er viktig å skille mellom religion og politikk. Da den franske revolusjon skjedde, var det en mann i England som nettopp blandet religion og politikk. Han satte i gang en aksjon for at mennesker ikke skulle kjøpe sukker. Det var en aksjon mot slavehandel. Denne mannen var som kjent metodistenes kirkefar, John Wesley.
På 70 taller var det noen ML’ere som ble muslimer fordi de i denne religionen fant en sammenblanding av tro og etikk som de likte. Jeg har mange ganger tenkt at hvis de hadde kjent til Metodistkirken, kunne de blitt metodister i stedet for muslimer.
For mange år siden var det en debatt på TV om religion og politikk. Audun Lysbakken sa: «Jeg hater at politikk og religion blir blandet sammen.» Jeg skrev et innlegg i Drammens Tidende som ble slått stort opp med bilde av Audun Lysbakken over hele siden med følgende tekst under: «Jeg hater muslimer og metodister.» I mitt innlegg hadde jeg ikke påstått at han ønsket å si det, men jeg sa at i mine ører, var det det han sa.
Det er vanlig i Norge å mislike at religion og politikk blir blandet sammen. Men er det mulig å holde det fra hverandre? Når vi støtter Ukraina. Når vi fordømmer Hamas’ angrep. Når vi sier at Israels gjengjeld må stå i forhold. Blander vi da sammen religion og politikk? Mange vil si at det blir religionskrig når vi blander religion og politikk. Når Metodistkirken verden over har i sin visjon at de vil gjøre mennesker til Jesu’ disipler for å «forandre verden», ser jeg ikke at det kan gjøres uten å blande sammen religion og politikk.
På 60-tallet var det noen studenter på misjonshøyskolen i Stavanger som gikk i 1.maitoget. De ble innkalt på teppet hos rektor. En skulle ikke blande sammen religion og politikk. Men studentene skulle bli misjonærer og ante en uro over kirkens kolonimakt. En av disse studentene ble siden biskop i Den norske kirke.
I dag er det en selvfølge at kristne aksjonerer mot klimakrisen og naturkrisen. Det er en selvfølge at vi gir penger til TV-aksjonen selv om Røde Kors ikke er en misjonsorganisasjon. Det er en selvfølge at vi kan uttrykke skepsis mot myndighetene. Samene som aksjonerer mot regjeringen, får varme seg i Trefoldighetskirken som har åpnet dørene hele dagen.
«Gi keiseren det som tilhører keiseren». Mynten bar bildet av keiseren som en guddom. Vi mennesker bærer bildet av vår guddom. Vi er skapt i Guds bilde. Vi er en del av Guds verden. Vi skal være kirke for alle mennesker, uansett hvilket parti de stemmer på. Som Røde Kors skal vi stelle sårene til fienden. Vi er Guds medskapere. Gud fortsetter sin skapergjerning gjennom oss. Verden er ikke en jammerdal som vi skal ta avstand fra. Verden er Guds verden.
Gud er kjærlighet. Vår gudbilledlighet handler om kjærlighet. Når politikk handler om kjærlighet, må vi blande religion og politikk. Men når politikk handler om å vinne valget, å skape fiendebilder av den andre, så kan vår tro være en profetisk stemme inn i den politiske debatten. Men det kan aldri bli sånn at vi på menighetens årsmøte har flertallsavgjørelse angående hvilket parti vi skal stemme på. Vi kan ikke etter et årsmøte annonsere at i Metodistkirken i Drammen er vi enige om å stemme Arbeiderpartiet eller Høyre. Alle mennesker, uansett parti, er velkomne til å feire gudstjeneste i vår kirke. Vi kan knele ved alterringen skulder ved skulder enten vi stemmer Rødt eller Fremskrittspartiet.
Tro og etikk hører sammen, derfor er det ofte vanskelig å skille mellom religion og politikk. Men Gudbilledligheten i oss vil alltid støtte de som blir undertrykket enten de blir undertrykket av politiske ledere eller religiøse ledere. Vi tilber verken kongen eller regjeringen. Vi tilber vår Gud. Men vi er ikke redde for å handle politisk ut fra vår tro. Å gi skatt til verdslige myndigheter handler ikke om at vi tilber dem. Men den Gud vi tilber kaller oss til å kjempe for Guds verden enten det er klimakrise, naturkrise, fredsarbeid eller mennesker som dør av sult. Derfor er det kristent å gi penger til Røde Kors selv om de ikke forteller mennesker om Jesus. Røde Kors bærer også Guds bilde på seg. Det bildet kalles kjærlighet.
Anne Grete Spæren Rørvik