Den blinde mannen ved Jeriko

Les prestens tanker rundt teksten for søndag 25. januar 2025.

Lukas 18,35–43: 
35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. 36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. 37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» 38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: 41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» 42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» 43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

«Dagens tekst» er en nydelig fortelling. En blind mann bare hører at det skjer noe viktig rundt seg, men han ser ingen ting. Han må ha hørt om Jesus. Hva han vet, fortelles ikke. Men vi kan lese at han roper: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» «Ha barmhjertighet». Levde han i den tro at hans blindhet handlet om synd, enten hans forfedre eller ham selv? Var hans bønn en bønn om tilgivelse? Det er uvisst. Han ble oppfattet som en brysom bråkmaker, så mange hysjet på ham. Men Jesus stoppet opp og sa: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?». Her får vi den blindes behov i klartekst. For oss som leser dette, kan det virke rart at Jesus stilte dette spørsmålet. Men i dag kan vi tolke Jesu spørsmål som det som kalles «forventningsavklaring» eller «kontraktsarbeid».

Jeg brukte ofte denne fortellingen da jeg som sykehusprest hadde foredrag. Tenk om vi kunne møte alle pasienter med spørsmålet: «Hva vil du vi på sykehuset skal gjøre for deg?». Mange ville svart som den blinde: «Gjør meg frisk». Sykehus er ikke alltid i stand til å gjøre pasienter friske. Men sykehuset kan i alle fall love å gjøre hva de kan innenfor de rammene politikerne bestemmer.  Derfor er det viktig å få avklart hvilke forventninger en pasient har når en kommer på sykehus.

Begrepet «kontraktsarbeid» brukes i både sjelesorg og veiledning. Hva vil den andre med samtalen? En kontrakt handler om to parter. Sjelesørgeren eller veilederen må også selv finne ut om en kan stille opp overfor den andres ønske. Ikke alle kan være sjelesørgere for alle. Derfor kan det være lurt å ha et kollegafellesskap hvor ulike syn på viktige spørsmål er representert. Poenget med kontraktsarbeid er at ikke sjelesørgeren setter i gang med å hjelpe ut fra et behov som sjelesørgeren har hørt, men som ikke sikkert virkelig er behovet for den som spør om en samtale.

Den blindes behov var tydelig. Det vi i veiledning kaller et tydelig «veiledningsbehov». Jesus kunne stille opp på den blindes ønske. Hans ord «Bli seende» var nok. Men Jesus sa også «Din tro har frelst deg». Hva slags tro snakket Jesus om her? En tro på at Jesus var i stand til å helbrede hans blindhet? Vi får i alle fall ikke vite hva den blinde trodde om verken treenighetslæren eller de ulike forsoningsteologiene. Hva mente Jesus med at troen hadde «frelst» ham? Snakket Jesus om frelse i betydning komme til Gud når vi dør? Eller kunne det like gjerne ha stått: «Din tro har reddet deg», altså gitt mannen mulighet til å bli frisk.

Her ser vi at denne lille vakre fortellingen er full av muligheter til å lage ulike teologier. Er det større sjanse til å bli helbredet hvis en tror? Hva vi tenker om helbredelse av sykdom i dag, har vi ulike meninger om. Vi tenker ulikt om hva vi kan forvente av Gud. Men vi kan vel være enige om at det ikke er mange av oss som har opplevd at en blind er blitt seende. Betyr det at vi ikke kan bruke denne fortellingen til noe annet enn å fortelle om Jesus den gang han levde for 2000 år siden? Opp gjennom historien har kirken ofte brukt slike fortellinger symbolsk. Vi har snakket om at vi alle kan være blinde og trenger å bli helbredet. Vi er alle blinde og trenger å få synet tilbake.

Rett før vår fortelling, kan vi lese at disiplene er blinde selv om de ser rent fysisk. De skjønte ikke at Jesus skulle lide og dø. Rett etter vår fortelling, kan vi lese om en annen mann som ville se. Han var ikke blind, men han var så kort at det var vanskelig å se Jesus. Han måtte klatre opp i et tre. Det går an å ha problemer med å se uten å være fysisk blind.

I dag snakker vi mye om klimakrisen. Vi har vært blinde i mange år og ikke sett hvordan vi ødelegger jordkloden vår. Vi snakker også om fredsarbeid. Mange av oss er redde for at vi nå får det vi kaller en ny verdensordning. Vi ser ikke klart hvordan vi skal forholde oss i all denne usikkerheten. Til og med bruker noen ledere kristendommen til å forsvare det å innta et annet land. Både Putin og Trump får støtte fra kristne miljøer. Før brukte kristne Bibelen til å forsvare slaveri. Vi har utallige eksempler på at vi har vært blinde og trenger å bli helbredet.   

Selv troen vår kan være skadet av blindhet. Jeg har sagt det mange ganger; Det gamle gudsfolket hadde så fastlagte forestillinger om sin gud, så da Gud valgte å vise seg fram i Jesus, så greide de ikke å se ham. Men Jesus ville helbrede øynene våre. Han ville hjelpe oss med synet. Vi var blinde, og Jesus ville gjøre oss seende igjen.

Forfatteren av vårt evangelium har skrevet enda et skrift, nemlig det vi kaller Apostlenes gjerninger. Der kan vi lese om en konflikt i de første menighetene som handlet om omskjærelsen. Spørsmålet var: Kunne en bli kristen uten å bli omskåret? Gjennom hele dette skriftet kan vi se at Gud viser vei. Mennesker får Den hellige ånd knyttet til dåpen, enten rett før eller rett etter. Det var som om Gud måtte tvinge igjennom en ny praksis. Gud måtte helbrede deres øyne så de kunne se på en ny måte.

Stadig møter jeg mennesker som sliter med et gudsbilde om en straffende Gud. Hvor kommer dette synet fra? Selv en så sentral forestilling som forsoning, kan romme en straffende Gud. Jeg har også sagt dette før; Ofte hører vi: «Jesus døde for våre synder». Hva betyr det? Mange ser for seg at Jesus er det sonofferet Gud måtte ha for å være i stand til å tilgi. Bak denne tanken lurer det seg inn en straffende Gud. Jeg har også hørt at Jesus framstilles som det filteret Gud ser på oss gjennom. Som om Gud trenger et filter for å se på oss med kjærlige øyne.

Det er vanlig å tenke at troen kommer fra forkynnelsen. Da tenker vi ofte på det vi hører av forkynnelse. I Metodistkirken i Drammen har vi en altertavle som jeg tror har påvirket troen slik at vi like gjerne kan si at troen kommer av synet. Vår altertavle synes jeg gir et godt gudsbilde. For meg viser dette maleriet en Jesus med milde og varme øyne. Men det er blitt meg fortalt at det går an å se strenge øyne i denne altertavla. Jeg har også hørt at uansett hvor i kirkerommet en sitter, så ser disse øynene på en. Er det godt å bli sett på den måten, eller er det ubehagelig? Er det gode, varme øyne som ser på oss, eller er det strenge og kanskje straffende øyne? Det kommer an på øyne som ser, våre øyne. Det sies at det vi ser, er 90% avhengig av det som ligger bak øyet. Hva vår hjerne forteller oss, er helt avgjørende for hva vi ser. Derfor trenger vi å bli helbredet.

Når Jesus helbreder, skjer det mye. Mannen i vår fortelling ble seende. Nesten alltid skjer det noe med hele fellesskapet.  Denne helbredelsen førte også til fellesskap. Da mannen var blind, opplevde han isolasjon. Han måtte sitte ved veien og tigge. Men da han ble seende, kunne han bli med i fellesskapet. Han sluttet seg til Jesu følge.

Alle fellesskap kan hjelpe hverandre til å se. Når vi snakker om troen vår til hverandre, kan vi hjelpe hverandre så blinde blir seende. Enten det skjer i vitnesbyrd i gudstjenesten eller ulike samtalegrupper, eller ved det vi kaller «Sentrerende bønn», så kan vi alle være med på helbredelsesunder, at vi blir seende i stedet for blinde. Vi alle er blinde på hvert vårt område. Men sammen kan vi bli seende. Sammen kan vi la helbredelsesunderet skje. Vi behøver ikke være isolert i vår blindhet. Vi kan gjøre som denne mannen, «gi seg i følge med Jesus og love Gud». Vi er mange som går sammen med Jesus. Vi kaller det menighet, vi kaller det kirke. Hver for oss kan vi være blinde, men sammen kan helbredelsesunderet skje så vi blir seende.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik, metodistprest i Drammen